fredag 21. november 2014

Blogginnlegg 5) DKL: problemløsing og utvikling


I dette siste blogginnlegget ønsker jeg å reflektere rundt dette halvåret med DKL. Hvordan har jeg jobbet? Hvordan har jeg navigert i denne nye strømmen av teori, nye digitale verktøy og nye undervisningsopplegg?

Da jeg startet på DKL hadde jeg liten eller ingen formening om hva studiet bestod i. Valget om å melde seg opp ble tatt litt i siste liten, og jeg rakk ikke sette meg helt inn i hva det bestod av. Og for et godt valg det viste seg å bli. Jeg syntes dette emnet burde vært obligatorisk for alle som jobber som eller ønsker å jobbe som lærere i fremtidens skole. Rett og slett av den enkle grunnen om at studiet i stor grad bygger på praksis, og “tvinger” deg ut i et nytt landskap. Selv har jeg en skoleledelse som oppmuntrer dette og gir oss tid til å utvikle oss digitalt. Likevel har dette studiet vist seg mye mer effektivt iforhold til å “tvinge meg ut i ukjent farvann”. Og for min egen læring er det nettopp dette som er så viktig. Skal jeg “tørre” å introdusere nye digitale oppgaver for elevene må jeg selv ha førsøkt å arbeide i de samme programmene og sånn sett analysert muligheter og utfordringer.

Når jeg har fått oppgaver på DKL (og forsåvidt andre studier også)  starter jeg alltid med å analysere oppgaven. Jeg setter meg ned å lager tankekart over ulikt pensum, verktøy og evt. andre ting jeg tenker kan være aktuelt i forhold til oppgaven. Dette gir meg oversikt og danner et slags grunnlag for oppgaven eller blogginnlegget. Det gir meg oversikt og gjør oppgaven lettere for meg å løse. Etter DKL studiet har jeg også begynt å lage disse tankekartene digitalt, slik at jeg kan ta bedre vare på dem fremover. Jeg bruker både lærebøker, internett, leksjonen i seg selv samt instruksjonsvideoer for å lage disse tankekartene. Ofte “pitcher” jeg også disse forslagene til kollegaer eller samboer for å få innspill. Dette gjør at jeg får bedre oversikt over egne tankeprosesser også, for å kunne dele det med andre. Dette gjelder både når jeg planlegger DKL oppgaver, eller når jeg skal lage periodeplaner for egen undervisning. Det å kommunisere med andre, for å klare egne tanker samt å motta innspill er effektivt.

Dette studiet har ikke bare gjort meg mere villig til å forsøke nye ting, men det har også vært effektivt i forhold til å gi meg et bedre innblikk i hva som finnes der ute av digitale muligheter. Når jeg i tillegg har observert effekten dette har hatt på elevenes læringsmotivasjon gjør det meg som lærer utrolig motivert til å fortsette å variere undervisningen min fremover.  Jeg kan understreke at når det gjelder digitale ferdigheter har jeg stor tro på John Dewey og hans “learning by doing” er essensen i hvordan vi skal få lærere til å bli mer digitale. Vi har fått utdelt ipader på jobb for å bruke i læringsarbeidet, og blir støttet opp av ledelsen om å bruke disse. Likevel er det behov for å gi oss lærere tid og utfordiringer om å benytte seg av ipadene til mer enn digitale oppslagsverk. Det er der vi trenger tid, samt et lite dytt for å komme i gang. Det føler jeg virkelig at DKL har gitt meg.





En av grunnene til at jeg meldte meg på DKL var å fortsette et arbeid som vi har begynt på skolen min. Det jobber allerede mange utrolig dyktige lærere (når det gjelder digitale ferdigheter) på skolen min, som jeg lærer utrolig mye av hver dag. Jeg er utrolig heldig som får samarbeide med så mange kompetente mennesker, noe som motiverer meg til å sette meg inn i ting og til å lære mer, slik at jeg kan bidra i dette læringsfellesskapet med nye verktøy og metoder. Når jeg fikk utdelt oppgaven tenkte jeg at det passet godt inn i en plan jeg allerede hadde sammen med faglærer i samfunnsfag og kunst og håndtverk. Vi planlegger 6 uker av gangen, og jeg var derfor avhengig av å få opplegget til å passe inn i planen som elevne allerede visste om. Jeg la derfor kun inn noen endringer for å få prosjektet til å passe bedre med DKL oppgaven. Problemstillingen kom automatisk ettersom jeg begynte å lese pensum, og jeg forsto tidlig hvor mitt interesseområde lå. Teorien jeg ønsket fant jeg i stor grad på pensum, men jeg benytter meg også ofte av bibliotekaren på skolen for å få tips og innspill til gode fagbøker. I tillegg benyttet jeg meg av skolen sin egen bok (utgitt for å gi en innføring i skolens pedagogiske plattform og grunnlag) som en slags basis i min oppgave. På den måten sikret jeg meg at oppgaven passet godt inn med skolens ønske om pedagogikk.


I denne oppgaven gitt de fleste tingene etter planen. Ettersom jeg tidligere har arbeidet endel med elevene mine på digitale plattformer visste jeg før jeg satt igang at de er gode på det, og at det ikke er der utfordringen ligger. Utfordringen slik jeg ser den, ligger i å få tid til å veilede elevene rent faglig. Det er viktig å sikre læringen, og at elevene unngår “klipp og lim” strategien som jo internett gjør mer tilgjengelig for elevene. For å sikre dette skulle jeg gjerne hatt mere tid med færre elever. Det er ingen enkel oppgave å vite hva elevene har reprodusert og hva de har forstått, uten å være der i prosessen. Det skulle jeg gjerne ha fått til på en bedre måte. Denne følelsen har jeg kjent på tidligere også, og gjelder ikke utelukkende for arbeid med digitale hjelpemidler. Det er et mer generelt og overordnet problem flere lærere i den norske skolen kjenner på. Mitt forhold til læring og utvikling i lærerrollen har ikke endret seg betydelig i løpet av DKL ettersom jeg er såpass fersk i yrket. Jeg føler at dette ikke kan sees på som noe fast, men et forhold som er i stadig endring. Jeg har enda ikke jobbet som lærer i ett år, og er derfor meget fornøyd med min debut som lærer. Jeg føler allerede at jeg har fått arbeidet med og gjennomført ting som lærere med mer erfaring enda ikke er i nærheten av. Jeg syntes lærerutdanningen skulle vært mer praktisk, og kunne tenkt meg et fag som DKL som en del av lærer og lektorutdanningen. De erfaringene jeg har fått og forsøkt meg på i løpet av dette semesteret har ført til en stolthet jeg har over å være med på å videreutvikle syntet på hva den norske skolen skal innebære i fremtiden. Jeg håper at jeg aldri slutter å lære, og at jeg utvikler dette videre også etter at DKL er ferdig for min del.








tirsdag 11. november 2014


Blogginnlegg 4: Debatt som sjanger


Debatten mellom Krokan og Haug

Under Høyskolen i Volda sitt seminar «fremtidas læring og skole» ble vi vitne til en debatt mellom Arne Krokan (NTNU) og Peder Haug (Høyskolen i Volda) rundt hvilken plass IKT skal ha i fremtidens skole. De to fremstod som klare og tydelige motpoler i denne debatten, med sine ulike syn på teknologi og skole. Arne Krokan argumenterte for teknologiens nødvendighet i fremtidens skole, mens Peder Haug hevder at teknologi ikke er noen snarvei til mer læring men heller tvert imot at det fører til passive elever som blir gode på å søke opp, ikke lære. Peder Haug tok også opp mange andre viktige poenger, og at det er flere utfordringer i skolen enn nødvendigvis bare vår bruk av teknologi.
Min analyse av debatten
Jeg opplevde debatten som utrolig spennende, og syntes det var interessante poenger fra begge sider. Jeg deler nok i større grad synet til Krokan om bruk av teknologi, og ble fascinert av hans entusiasme. Likevel hadde Haug mange andre gode poenger, som jeg også er enig i. Til tider opplevdes Krokan som mer argumenterende og ga bedre forklaringer og begrunnelser for sine synspunkter. Haug ble mere fomlende i sine forklaringer og evnet ikke helt å gi gode nok argumenter for å underbygge sine synspunkter. Han brukte også mere tall og statistikk for å se tilbake, annet enn å komme med konkrete løsninger på problemene han skisserer.

Debatt på nett: dataspill i skolen?




Laget med bakgrunn i Øystein Imsen sin artikkel (Imsen, 2014) om bruk av dataspill i skolen.

Hvordan ville jeg vurdert en debatt?

Oppfyllelse av kriteriene holder til høy måloppnåelse.
Innhold:



  • Har med mange gode og relevante fakta, viser god forståelse og evne til refleksjon
  • Spiller videre på andres argumenter
  • Får frem egne synspunker på en god måte
  • Gir egne argumenter og forklaringer på de.



Språk:



  • Viser bredde i ordforråd og setningsstrukturer



  • Bruker korrekt språk (grammatikk, ordvalg, uttale, tonefall)



  • Har god flyt (rolig, klart, tydelig, uten unødvendige stopp)



Struktur:



  • Har god sammenheng i fremstillingen
  • Argumentene fremstilles på en naturlig og systematisk måte



Presentasjon:



  • Har øyekontakt med publikum



  • Viser engasjement (formidlingsvilje)



  • Er uavhengig av manus



  • Presenterer på en variert måte, og bruker hjelpemidlene bevisst






Kilder: DKL høstseminar 2014: «fremtidens læring og skole» hentet fra:

Øystein, Imsen (2013) «Gaming i alle fag».


lørdag 11. oktober 2014


Storyboard og undervisningsopplegg
-  med bruk av video/lyd

 

1) Storyboard

Som gymlærer syntes jeg det er utfordrende å lære elevene mine nødvendig teori, uten å la det gå utover fagets praktiske karakter. Om noen uker skal lærerne på kurs i Manchester og elevene får derfor oppgaver de skal løse på egenhånd hjemme. Jeg så dette som en gylden mulighet til å gi elevene en oppgave i kroppsøving. Ettersom jeg ønsker å bruke minst mulig tid på skolen til å undervise om dette er flipped classroom helt ypperlig i denne sammenhengen. Nå får jeg gitt instruksjonene som er nødvendige for oppgaven, og samtidig dratt på kurs. Elevene blir overlatt på egenhånd, men kan spole seg frem og tilbake i oppgaven og instruksjonene. Hensynene jeg må ta i denne oppgaven er at jeg må være veldig tydelig i mine instruksjoner ettersom jeg ikke vil være tilstede for å svare for meg dersom noe er uklart. At noe publiseres og legges ut føles også mer seriøst, og man ønsker å være tydelig og strukturert. Målgruppen er klassene mine i kroppsøving, som til sammen utgjør hele niende trinn (alder 13-14 år). Dette vil være nytt for mange av elevene, og det er derfor viktig for meg å gi gode (og flere) eksempler på program.


 Jeg har lagt ved linken til mitt storyboard som jeg lagde ved hjelp av programmet groupzaP.
Treningsprogram
 
 
Det å planlegge en produksjon kan sammenlignes med å planlegge en undervisningstime. Dersom man ikke har en plan, og et mål for hva man vil gjennom/få ut av timen/produksjonen er det veldig enkelt å miste sporet og falle av. Når man lager en plan forplikter man seg til å følge en rød tråd, og til å være mer systematisk når man arbeider. Det tror jeg gir effekt både i kvalitet på produktet, men også over hvor lang tid man bruker på å lage videoen. Uten en plan er det vanskelig å si seg ferdig, man kommer alltid på mer underveis. I min første bloggoppgave planla jeg til en viss grad. Det vil si, jeg skrev et manus på forhånd. Dette vet jeg at er viktig slik at jeg unngår å bruke uttrykk som ”eehhhh” ”oooogggg” også videre. Da blir produktet mer seriøst. Likevel hadde en mer utfyllende plan (i bloggoppgave 1) nok ført til et bedre produkt, særlig i forhold til valg av bilder og animasjoner. Dette ble tatt litt på sparket, og en planleggingsfase kunne vært med på å sørge for et mer helthetlig bilde i presentasjonen.


2) Undervisningsopplegg med video/lyd

Jeg valgte å planlegge et undervisningsopplegg som jeg ønsker å gjennomføre i vår. Min skole arbeider mye tverrfaglig, noe som innebærer at jeg enkelte uker må gi opp noen timer for å arbeide med et annet tema, mens jeg andre uker får arbeide med ”mine fag” gjennomgående hele uken. Vi arbeider i 6 ukersbolker med hvert tema. Når jeg fikk denne oppgaven tenkte jeg umiddelbart på et opplegg som jeg kan gjennomføre innenfor en bolk (et tverrfaglig tema) som vil sørge for at engelskfaget får en stor plass i det tverrfaglige arbeidet. En periode vi skal ha dette året er andre verdenskrig. Jeg ønsket derfor å lage et undervisningsopplegg i engelsk som omhandlet dette temaet. Planen er derfor å gjennomføre dette i praksis med elevene mine når vi skal begynne på dette temaet.

Kort sagt handler oppgaven om at elevene skal lage en radiosending ”fra” andre verdenskrig. Den skal inneholde informasjon (gitt på en naturlig måte i en radiosending), intervju av vitner samt andre elementer man kunne forvente fra en radiosending på denne tiden.

 

 
Læringsformer
 
 
 
 
Tilegnelse
 
 
Jeg ønsker å introdusere temaet med å høre på radiosendinger fra denne tidsperioden. Se en video som inneholder radiosendinger slik at elevene kan få innblikk i hvilken rolle radioen spilte på den tiden kontra i dag. Ettersom dette er et tverrfaglig tema vil de få spesifikk undervisning om historien i andre timer. Jeg gjennomfører en forelesning for å dra linjene mellom den klassiske undervisningen om andre verdenskrig – og temaet de skal arbeide med videre. Altså om radioens rolle, om at det var ulovlig å eie radio etc. Altså gi elevene innblikk i tidsepoken.
 
Diskusjon
 
 
Elevene arbeider i grupper på 4 gjennom hele perioden. Det blir lagt opp til flere diskusjoner gjennom perioden. Ulike grupper skal møtes å diskutere hverandres oppsett samt gi hverandre fremovermeldinger.
 
 
Undersøkelse
 
 
Elevene må sette seg nøyere inn i hvordan situasjonen var på denne tiden. Kanskje må de finne noen ekte navn de skal utgi seg for å være i radiosendingen? De må i alle fall vite om hva som var ulovlig på denne tiden, hvordan ting ble straffet etc. De bruker internett, men skal også snakke med personer som opplevde dette, eller andre som er eksperter på feltet.  Informasjonen skal analyseres og vurderes i forhold til kildekritikk og kvalitet.
 
Praksis
 
 
Jeg syntes dette glir inn i hele undervisningsopplegget da elevene gjennom radiosendingen skal leve seg inn i hvordan en autentisk radiosending kunne være på denne tiden, hvordan de ville kommunisert og hvilke vitner de ville intervjuet i sendingene.
 
Samarbeid
 
 
Gruppen på 4 samarbeider gjennom hele perioden, om informasjonsuthenting, manus samt selve produksjonen.
 
Produksjon
 
 
Elevene skal lage en autentisk radiosending fra andre verdenskrig. Den skal spilles inn og leveres på ITL. Vi vil høre på hverandres radiosendinger og sammen diskutere oss frem til vurdering av dem.

 

 
Jeg tror dette undervisningsopplegget krever en del av meg som lærer, og av elevene. De trenger å ha god innsikt i situasjonen rundt 1940, og behøver å få fruktbar undervisning om dette. Det positive med dette opplegget er at det kan kombineres med samfunnsfaglæreren og dermed gi elevene en vurderingssituasjon i to fag (i ett). Det stiller også flere ressurser tilgjengelig . Vi blir altså to lærere om dette, noe som gir elevene bedre tid mer læreren, altså bedre veiledning og tilrettelegging for elevene.

Elevene på min skole er stort sett veldig positive til oppgaver som krever bruk av IKT, enten det er lyd, bilde eller video. Derfor tror jeg elevene vil ta fatt på denne utfordringen på strak arm. På skolen har vi såkalte ”snowball” mikrofoner, og de gruppene som ønsker hjelp kan få spille inn radioprogrammet sitt på skolen med veiledning fra lærer eller assistent. Jeg tenker at dette er en forutsetning for å lykkes blant alle. Det er alltid noen elever som kan mye om data og lyd, og sånn sett klarer seg meget godt på egenhånd. Andre trenger mer hjelp. Derfor er det viktig at jeg som lærer kan tilby elevene mine hjelp til selve produksjonsprosessen, og således gjøre oppgaven mer gjennomførbar for alle. Dessuten kan det være greit å tenke gjennom gruppesammensetningen før en slik oppgave deles ut. Disse poengene mener jeg er en forutsetning for å lykkes med dette opplegget.

 

mandag 15. september 2014

Blogginnlegg 3, et dykk i barn og unges mediebruk.


I følge Norsk mediebarometer (Vaage, 2013) bruker 85 % av den Norske befolkningen Internett i løpet av et døgn. Og de unge er de flittigste brukerne. Ettersom jeg jobber i Bærum, en velstående kommune, består elevgruppen min av gutter og jenter som i stor grad er vant til å omgås smarttelefoner, pcer og andre digitale duppeditter. De fleste eier en smarttelefon, og mange av dem har også eget nettbrett eller PC/Mac. Jeg er derfor heldig på mange måter som har elever som allerede har god kunnskap om den digitale verden. Samtidig stiller dette større krav til meg for å følge med. Da elevene mine i engelsktimen fikk lov til å lese 10 minutter i ”boka si” oppdager jeg at to av guttene i klassen min sitter sammen og leser ”How to program Java, part two”. Elevene er altså i stand til å lage en programvare som for meg bare minner meg om advarselen jeg får hver gang jeg skal logge meg på nettbanken. Jeg får oppgradere java neste gang, tenker jeg. To av elevene mine skal også reise til Brussel og konkurrere i en internasjonal konkurranse som handler om å programmere dataspill. De er altså langt over mitt nivå, allerede i en alder av 13 år. Nettopp derfor ønsker jeg å ta dette emnet. Nettopp derfor tenker jeg at jeg var heldig som gjør dette nå, i starten av min karriere. Og nettopp derfor tenker jeg at det er så ufattelig viktig at jeg gjør det.

Over til dagens oppgave, å lage en infografikk. Disse bruker jeg en del i undervisningen allerede, men jeg har likevel aldri laget slike selv. Nettet tilbyr heldigvis infografikker av høy kvalitet for oss ”latinger”. Men det skal det nå bli slutt på. Fra og med idag kan jeg produsere disse uansett hva jeg skal undervise i.
Det hele startet litt negativt da min 4 år gamle Mac ikke var ny nok til å bruke dette programmet. Jeg forsøkte å oppdatere Safari, men til ingen nytte. De spilte ikke på lag. Derfor måtte jeg bruke en gammel skole Pc og laste ned Chrome på den. Det gikk heldigvis fint, men ikke direkte kjapt. Jeg tror det tok 10-15 minutter bare lagre bildet etter at jeg var ferdig. 


Infografikken min har jeg laget på bakgrunn av en samtale med noen elever i klassen. Jeg brukte tall fra Norsk mediebarometer (2013) som sammenligningsgrunnlag. Hagen og Wold (2009) skriver også at skillet mellom gutter og jenter sin tid brukt på internett er i ferd med å jevne seg ut. Det er bare snakk om noen minutters forskjell mellom kjønnene. Skillet ser ut til å minke når Pcer i dagens samfunn i større grad er integrert i hjemmene og på skolen. Det var også det jeg oppdaget da jeg intervjuet mine elever. 100 % av de spurte elevene bruker internett hver eneste dag.

Videre skriver Hagen og Wold (2009) at det er et skille mellom kjønnene når det gjelder hva Pcen brukes til. I samsvar med mine funn ser det ut til at jenter i større grad bruker Pcen til å gjøre lekser, bli underholdt, lese blogger og benytte seg av sosiale medier. Guttene ser ut til å i større grad bruke Pcen for å spille og underholde seg, og de er i større grad teknisk orienterte enn jentene.
Dette er syn på Pcbruk som jeg kan kjenne meg igjen i fra jeg var ung, og fra å observere egne elever. Likevel vet jeg at det er en trend i klassen min at stadig flere jenter bruker tid på dataspill og annen underholdning på nettet.
Det blir spennende å følge denne utviklingen videre når elevene blir eldre. 






Kildeliste:


Hagen, Ingunn & Wold.T (2009). Mediegenerasjonen – barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det norske samlaget

Vaage, Frank (2013) Norsk Mediebarometer, lastet fra
http://ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/171863?_ts=14545270bb0


tirsdag 9. september 2014



Blogginnlegg 2, videopresentasjon av meg selv:





Etter litt klabb og babb for å komme meg inn på høyskolen i Volda sin egen Google+ gruppe, og for å få den informasjonen jeg behøvde er altså produktet endelig ferdig. Jeg er både fornøyd og ikke fornøyd med dette produktet på en og samme gang. Ettersom jeg var sent inne i systemet og ikke fikk vite om oppgaven med en gang satt jeg litt i knipa og hadde dårlig tid. Derfor fikk jeg gjort minimalt med forarbeid, og brukte bilder og videosnutter som jeg allerede hadde liggende. Dette setter derfor sitt preg på videoen. Likevel syntes jeg det var en morsom oppgave, og jeg er fornøyd med at jeg klarte å legge til tankebobler, skrift og ulike symboler. Dette gjør det mye lettere for meg når jeg vil spille inn videoer til elevene om litt mere faglige ting. Feks gjennomgang av gramatikk i engelsk, som jeg tror mange elever hadde satt pris på å fått som "flipped classroom" itillegg. Allerede nå oppdaget jeg neste punkt på "to do" lista mi. Nemlig å la filmen gå mens jeg viser ting på skjemen, altså at dere ser videoen av hva jeg gjør på dataen - mens lydfila går. Lydfila spilles inn på forhånd slik at jeg slipper å ha nøling og "ehhh, øøhhh" underveis i filmen. Å vise elevene skjermen vil gjøre det lettere å produsere gode undervisningsvideoer. Da kan jeg gå inn og understreke viktige ting, peke - vise linker og ulike forslag som elevene kan ha god bruk for hjemme. Jeg kan altså demonstrere hvordan elevene skal gjøre oppgaver på nettet, hvor de skal klikke etc. Jeg ser behovet for dette da min skole har dårlig med Pcer til elevene, og jeg derfor lar elevene gjøre endel arbeid på Pc som lekser. Noen elever syntes det er litt vanskelig uten veiledning fra meg, og faller derfor litt bakpå. Dette gir meg et supert verktøy og mange muligheter for å følge opp elevene.

Programmet jeg bruker heter Camtasia 2, og er egentlig et program man må betale for. Men jeg ville forsøke meg på noe annet enn Windows Moviemaker ettersom jeg vet at det programmet har begrensede muligheter, og jeg her fikk en sjanse til å prøve noe nytt likevel. Dette programmet har 30 dagers gratis prøvetid, og jeg ville derfor sjekke om dette var noe enten jeg eller skolen var villig til å betale for. Og jeg kan absolutt anbefale det videre. Det er enkelt å navigere seg i, gir mange muligheter og har mulighet til å gi et godt produkt. I tillegg lånte jeg med meg en "blue snowball" mikrofon fra skolen som gjør at bakgrunnsbråk blir minimert. Likevel fikk dere med litt lyd da jeg filmet rundt i "klasserommet" vårt, da jeg ikke hadde fjernet lydfila fra den videoen. Det bør la seg gjøres hvis jeg gir meg selv litt bedre tid på en senere oppgave.

Jeg gleder meg allerede til å få flere oppgaver og gi meg selv bedre tid til å eksprimentere med nye programmer og løsninger. Jeg føler meg heldig som arbeider på en skole som støtter dette arbeidet, og som gir oss lærere mulighet til å bruke IKT på skolen gjennom Ipad og ipadopplæring i fellestid. Men mest av alt gleder jeg meg over mulighetene dette gir meg til å følge opp og tilby elevene et bedre opplegg, og mer veiledning - også hjemme. Det vil sikkert mange foreldre sette pris på i tillegg.

Yngvild :)


mandag 8. september 2014

Hvordan funker dette, egentlig?

Ja, da har dagen kommet. Jeg har blitt blogger. Nå skal det sies at dette er en skoleblogg (og obligatorisk atpåtil), men dette må sies å være en milepæl i mitt liv. Men når jeg tenker gjennom det, kan det jo ikke være så ille. Det handler om kommunikasjon, og enten det skjer på en blogg, i en dagbok eller i et kommentarfelt på dagbladet.no, så er det likevel det det handler om. Denne bloggen blir nok ikke den mest flittige brukte bloggen, og ikke satser jeg på at noen andre enn personer fra høyskolen i volda skal lese den heller. Men det er heller ikke poenget.

Årsaken er at jeg skal kunne få det til, at jeg skal lage en blogg. Skape, skrive og publisere. Få ordet mitt ut, om ikke til så mange - så skal jeg iallefall vite hvordan det foregår. Så her har du meg, Yngvild. Nå også på blogg.